Burum Gård

Fra Meierikrysset ved Landbrukshøyskolen i Ås kan du følge Herumveien sørover til den rundt 1600 år gamle ”heim-gården” Burum. Den ligger midt i det området som i sin tid utgjorde urgården Ås.

Urgården Ås på rundt 19000 dekar strakk seg fra Syverudbekken i nord til Krom og det som i dag er Vestby sentrum i sør, fra Årungen i vest til Hogstvetbekken og Slørstad-bekken i øst. I romertiden (Kr.f – 400 e.Kr) utgjorde Sørås den søndre del av det som var igjen av urgården, etter at heim-gårdene Krom, Herum og Børsum i sør var fraskilt Sørås-området, som var på ca 2000 dekar, ble snart delt i to langs Tomter-bekken. Derved oppstod Burum. De to gårdsområdene ble midlertidig ufullstendig delt. Skog og utmark ble fortsatt liggende i sameie – og ble brukt i felleskap helt frem til 1763.

Det opprinnelige, gammelnorske gårdsnavnet var Burheimr. Professor Oluf Rygh forklarer navnet ut fra førsteleddet ”bur”. Det betydde ”høytliggende sted” og ble ofte brukt i forbindelse med åser på Østlandet. Denne forklaringen stemmer også godt når det gjelder gårdens beliggenhet i terrenget. Ellers i landet finner vi navnet bare ett sted, i Råde.

Burum-eiendommen tilsvarer i dag bare delvis det opprinnelige Burum. Områder som lå nord for Søråsveien er dels gått inn i Sørås og dels i Høyskolen (UMB). Til gjengjeld er store deler av det gamle Herum gått inn i Burum. Sannsynligvis ble også både Moer og Tomter fraskilt Burum en gang i kristen sagatid (1050-1350). Disse to gårdene fikk da ”hogst og havnerett” i Burums del av sameiet, I årenes løp, etter hvert som saga hadde gjort skogsområdene mer og mer verdifulle for sameierne, ble gjerder stadig satt opp og flyttet. Hver av patnerne prøvde på den måten å tilegne seg stadig større og bedre deler av fellesområdet. Sameiet bestod imidlertid helt frem til 1763. Da ble ”sameia” etter noen års stridigheter opphevet ved dom, og hver av de fire gårdene fikk beholde det arealet de hadde ”forsynt seg med”.

Burum som alltid har hatt én bruker, ble sjøleie i 1724. Av eierne kan nevnes Baltser Baltsersen fra Østre Holstad som kjøpte Burum i 1756. Han og konen Ingeborg fikk 14 barn, hvorav bare fem vokste opp. Baltser drev Burum i en menneskealder, helt til sin død i 1789, -og han har hovedæren for at Burum i 1802 ble taksert blant de femten beste gårdene i herredet. Han rev gamle bygninger og satte opp nye, rensket de gjengrodde jordene og ryddet ny jord, rev gamle gjerder og erstattet dem med skigarder. Sønnen Baltser overtok så gården etter moren i 1796.

Sørenskriver og kanselliråd Erich Horn på Vollebekk kjøpte gården i 1806. To år senere solgte han imidlertid både Burum, Vollebekk og Sørås til sin etterfølger, den vel 25 år gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen. ”Grunnlovens far” ble boende på sorenskrivergården Vollebekk i seks år før han i 1813 flyttet til Bergen. Allerede i 1809 delte han Burum i en søndre del med hus og innmark og en nordre del med skog og utmark. Han beholdt den nordre delen, men solgte den søndre delen til Morten Anker på Frogner på Aker. Denne solgte i 1811 sin del av Burum til Falsens fullmektig Morten Poulsen. To år senere fikk Poulsen også kjøpt den del av Falsens part som lå sør for Søråsveien, samt en del av Tomter.

Den neste eieren, Mikael Ellefsen, slet tungt med økonomien i de vanskelige 1820-årene. Han solgte derfor unna stykke for stykke av gården, blant annet til Baltser Herum. I 1831 kjøpte Baltser hele Burum og de frasolgte parsellene –og slo gården sammen med Nordre Herum. Siden da har Burum-eiendommen hvert udelt. –Vi antar at det opprinnelige Burum ved Sørås – delingen for 1600 år siden var på rundt 1000 dekar. Etter alle transaksjonene med kjøp, salg og fradelinger gjennom århundrene, er det området i dag gården sitter igjen med fortsatt på vel 900 dekar: 337 med dyrket mark og 580 mål produktiv skog.

I 1892 solgte Sørum Burum til Johan Dahl fra Nesodden, og siden har Burum hvert i Dahl-slektens eie. Sønnen Reidar Dahl overtok farsgården i 1939. Han drev med kyr og melkeproduksjon frem til 1955. Reidar døde i 1969, og hans kone stod så som eier til 1977. Da overdro hun gården til dagens eier, sønnen Finn Johan Dahl.

Illustrasjon av: Olav Skogseth (Gamle Hus i Follo, Bind 2, Utgitt av Østlandets Blad 2000)

I en takst fra 1825 heter det at Burum nå har ”særdeles skjønne huse som nylig opførte, saaledes at en conditionert familie kunde finde beqvem bolig”. Det vakre 2 og en halv-etasjes våningshuset med en grunnflate på 165 kvm, har halv-valmtak med glasert takstein fra teglverket på Holstad i Ås. Det er oppført i laftet tømmer og utvendig kledd med stående, gråmalt panel. Nils Astrup Dahl skriver i sin bok ”Aas Herred” at hovedbygningen på Burum tidlig på 1800-tallet ble flyttet dit fra Voll, hvor den tidligere hadde stått. Bygningen ble restaurert i 1924 og i 1970 årene, samt i 1986 og 1991. Noen av dørene som er i loftsetasjen, skal være orginale ”Louis 16” – dører fra tidlig 1800-tall. –Av bygningene ellers på gården kan nevnes den gamle smia, kanskje den eldste av alle. Låven er fra 1879, stallen fra 1908 og grisehuset fra 1910. Det gamle bryggerhuset og vognskjulet ble sammenbygd og ominnredet til to leiligheter for gårdsfolk i 1950-årene.

Som en kuriositet kan nevnes at den norske maleren Harald Sohlberg, spessielt kjent for bildet ”Vinternatt i Rondane”, har brukt motiver fra Ås-bygda i en rekke av sine bilder. Han var her første gang i 1912, da han blant annet malte ett flott bilde av Burum gård, og han vendte tilbake til Ås fire somrer på rad.

I januar 2013 overtok Finn Johan Dalh`s nevø, Jon Simon Grue gården sammen med sin kone Camilla Henriksen-Grue og deres sønn Oscar.

Kilder:         Finn Johan Dahl

                 Unni Dahl Grue

                 Trygve Vik (Ås Gårdshistore I )

Avskrift av:     Olav Skogseth (Gamle Hus i Follo, Bind 2)

                    Utgitt av Østlandets Blad 2000